|
Islam
Jeg
velger å begynne med Islam. Etter hvert som jeg leser og lærer mer om
Islam og Muslimer, skjønner jeg at dette ikke er en enkel sak med bare
et riktig svar. Slør eller ikke slør, undertrykkelse eller frigjøring.
Hva er hva, og hvem er opptatt av kvinnenes religiøse liv. Jeg føler
at jeg må begynne med en rask historisk gjennomgang fordi det er en
viktig del av forståelsen.
Historien
Islam er
den yngste av de tre store monoteistiske religionene. Det er ca 1,7
milliarder mennesker i verden som er muslimer. Tallet på Muslimer i
Norge er noe usikkert. Beregninger er gjort ut i fra nasjonalitet.
Innvandrere fra land med over 80 % muslimsk befolkning, som Pakistan
og Iran. Regner man med er muslimer. Det vil si at vi i Norge har ca
70.000 muslimer (Vogt s.7) Muslimene selv sier at alle som uttaler
shahada, trosbekjennelsen, er muslim. Det skilles ofte mellom
etniske og troende muslimer. Det er ikke vanlig å ”registrere” seg som
muslim. Men ettersom økonomiske støtteanordninger i Norge krever
”medlemskap” er det etter hvert blitt viktig å registrere sine
medlemmer.
Muslimske forsamlinger
Det er
ulike lovskoler innenfor Islam. Jeg går ikke spesielt inn i alle, men
nevner ved navn de jeg referer noe fra. Det er ulikheter disse imellom
og kvinnesynet kan virke noe ulikt. Shia muslimene er ”strengere” og
mer fundamentalistiske. Det er og ulikheter innen de ulike
opprinnelseslandene. Tyrkiske, Pakistanske, Iranske og Gambiske
”menigheter” har sine Moskeer i Norge (det er allikevel ikke strenge
skiller på hvem som kan komme til hvilken moske)
Renselsen
er en svært viktig del av det rituelle for muslimene. Alle må vaske
seg på hender, ansikt og føtter, før de ber. Har men gjort spesielt
”urenslige” ting. Må man ta hel kroppsvask (dusj). kvinner blir regnet
for urene i menstruasjonsperioden og etter barnefødsler. De bør da
ikke berøre koranen.
Landets
lover er over koranen. Altså skal Norges lover overholdes først. Om
dette alltid følges er det usikkerhet og diskusjon om, blant annet i
kvinnespørsmål. Det er nok en del tolkninger innenfor ulike områder i
de ulike moskeene. Det er ikke alltid like stor vilje til å kommentere
disse i den vestlige medieverden, det kan man jo forstå, ettersom det
svært ofte blir feiltolket ut ifra kulturelle forskjeller.
De fem
søylene
Islam er
en utøvende religion. Det er ikke snakk om hva en muslim tror på, men
hva han eller hun gjør. Muslimene er mest opptatt av den rette
handling. Tro og praksis henger nøye sammen (Rian, Eidhamar s.160) det
er derfor viktig å ha med seg innholdet i de fem søyler, videre i
denne formidlingen.
Islams
første søyle: Resitasjon av trosbekjennelsen - Shahada.
Islams andre
søyle: Bønnen - Salah.
Islams tredje
søyle: Den rituelle avgiften - Zakah.
Islams fjerde
søyle: Fasten - Saum.
Islams femte
søyle: Pilgrimsreisen – Hajj.
Dette er
noe enhver muslim må forholde seg til. Det er praktiske gjøremål som
skal gjøres hver dag, en gang i året, eller minst en gang i livet. Det
er ikke snakk om tvang, men heller en plikt og aller mest et ønske,
ønsket om å være en god muslim.
Viktig å
vite for oss ”vestlige” som ikke har dette med religion og kultur så
sterkt sammenknyttet.
Moskeen
Moskeene
i Norge har en langt større sosial funksjon enn moskeer i
innvandrernes opprinnelsesland. Dette mye pga. større avstander og få
andre samlingspunkter. Spesielt kvinnene er opptatt av moskeen som
møteplass. På 1970 og -80 tallet, da innvandringen til Norge fra
Pakistan og Tyrkia var størst, var det ikke vanlig at kvinnene
arbeidet utenfor hjemmet. Det var heller ikke vanlig at unge kvinner
fikk høyere utdannelse. Dette er det forandring på nå, og Islam har
ikke noe forbud mot at kvinner tar utdannelse, men i tradisjonelle
miljøer er det kvinnene som tar seg av barna og familien. Her har jeg
lagt inn en link til en oppgave om moskeer:
Link
til Anne – Maries oppgave
Det
koranen og hadith skriftene (Islams hellige skrifter, for mennesker,
gitt av profeten, ved direkte åpenbaring fra gud og muntlig
overlevering av historier fra profetens liv) har helt klare regler
for, er at kvinner og menn skal være atskilt, for ikke å friste
hverandre. Dette gjelder for bønn, måltider(de fleste spiser atskilt
eller til ulik tid) andre tilstelninger og undervisning. Sosiale
samvær med både kvinner og menn er det ikke mange av. Hvis noen i det
hele tatt.
Kvinnene i moskeen
Moskeene
har egne bønnerom for kvinnene, ofte atskilt med tepper/forheng. I
Rabia moskeen i Oslo har kvinnene kjempet og fått sitt eget rom.
Kvinnene i denne moskeen var lei av å bli forlatt hjemme ved feiringen
av Id, avslutningen på fasten. Derfor ”kuppet” de moskeen. De planla
det sammen med mennene, det er ikke mulig å gjennomføre slikt på
egenhånd for kvinnene. De utøvet press på sine menn, og slik fik de en
større arena for seg og sine barn. Kvinner fra andre moskeer kommer
til Rabia moskeen i Oslo, for å feire Id. Fordi selv om de fleste
moskeer nå har ”kvinnerom” forvises kvinnen ved store høytider. Ved
feiringer blir rommene overtatt av menn og kvinnene blir forvist. Den
praktiske følgen av dette er derfor mange av kvinnene ber sine bønner
hjemme. (Vogt, s. 79)
De store
seremoniene krever også ofte store måltider i etterkant av bønnene.
Det er alltid kvinnenes jobb å tilberede og servere disse. I de fleste
moskeer er det nå både kjøkken, bibliotek, bønnerom og møterom. Det
gir kvinnene større arena og flere muligheter til å møtes. Det er egne
samlinger og bønne dager for kvinner.
Kvinnene
feirer de store høytidene, men atskilt fra mennene. Det er mennene som
regjerer, men ved spesielle arrangementer som religiøse foredrag,
eller sufi- ritualet kan kvinnene ha hele moskeen for seg selv, da er
det forbudt for menn. Kvinner og menn skal holdes atskilt og ved store
arrangementer blir det ofte fullt i moskeen. Derfor er det praktisk å
løse det med hver sin dag. Barna er med på det meste som foregår, de
minste med kvinnene. Guttene følger oftere med fedrene enn jentene
gjør. Jentene skal læres opp i matlaging og kvinneliv. Kjønnsrolle
mønsteret er tradisjonelt, men kvinner som lar seg intervjue i mine
kilder gir ikke inntrykk av tvang. Det er snarere en plikt.
Undervisning
Det er
unge gutter som får koranundervisning i moskeene, de unge kvinnene får
undrevisning hjemme, eller i egne møte rom. Her er tradisjonen i ferd
med å endres noe. Unge jenter får nå også koran undervisning i
moskeen. Muslimske land har ofte gutte- og jente skoler. Jenter har
ikke hatt lik mulighet for høyere utdanning. Dette på grunn av
kvinnenes plikt til å være hjemmearbeidende med barn og hushold. Dette
er fremdeles en plikt for kvinnene, men det er ikke lenger forbeholdt
menn å studere. Fedre lar sine døtre gå på skole, og menn kan la sine
hustruer studere.
Norsk
skole
I
undervisningssammenheng er ikke muslimske foreldre spesielt glad i den
norske skolens felles undervisning i fag som kroppsøving og naturfag
(seksualundervisning). Svømme undervisning kan vise seg å være en
umulighet selv om ”utdanningsloven” egentlig skulle komme først.
Spesielt gjelder dett selvfølgelig jenteforeldre.
Det
skulle ikke være så vanskelig å tilpasse dette for den norske skolen.
Man kan tilby egen svømmeundervisning for jenter og dele guttene og
jentene hver for seg i gym og noen naturfag timer. Dette kan være et
godt tiltak for flere enn de muslimske elevene. Det som vanskeliggjør
en slik deling er resurser. Det krever jo en ekstra voksen. Alle har
krav på en individuell opplæringsplan, og dette må jo gjelde alle. Det
er allikevel tolkningsmuligheter, og praksis for gjennomføring av
undervisning tilpasset alle er ulik over hele landet.
Bruken
av Hijab
Hvorfor
bruker kvinnene i Islamske land slør? Er det et religiøst påbud eller
er det et ”sosialt” påfunn? Vi som er ”opplyste og oppegående
vestlige” mennesker, mener mangt og mye om denne påkledningen de
muslimske kvinnene bruker. Det er ikke noe enkelt fasit svar på dette
heller. Det er store ulikheter i praktiseringen av tildekkingen.
Kvinnene i Saudi Arabia bruker en heldekkende kjole og slør med
”gitter” foran øynene, burqa og hansker når de skal ut blant andre.
Mens muslimske kvinner i Oslo ofte bruker vestlige klær, men skaut,
Hijab for å dekke håret.
Det er
diskusjon i vestlige medier om bruken av disse klesplaggene. Flere
saker har versert i media. En ung muslims kvinne mistet jobben sin i
et møbelvarehus, fordi hun dekket til håret sitt med et skaut. Og
Franske myndigheter vil forby all bruk av Hijab på skoler og
universiteter. De muslimske kvinnene selv protesterer høylydt på
dette. For dem er koranen en rettesnor, og Muhammeds ord, gitt av gud.
Dette er ikke noe de tar lett på. Det er sure 24, 30-31 og sure 33,59
i koranen som sier noe om dette med tildekking (Rian, Eidhamar, s 190)
Sure 24, 30-31
Si til de
troende menn, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i
tømme(…)og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine øyekast,
og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av
den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke
vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre,
sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine
slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær,
eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller
ikke trampe med føttene, slik at det kan erkjennes hva de skjuler av
pynt. Omvend dere til Gud, dere troende - at det må gå dere godt!
Sure 33, 59
Du profet, si
til dine hustruer og døtre og de troende kvinner, at de skal svøpe om
seg kledningen.
Disse to
utdragene fra koranen brukes som innlegg i debatten, fra begge sider.
De vestlige ”protestantene” som vil befri muslimske kvinner, sier at
det må sees i lys av tiden det er skrevet i, og at det er
diskriminerende overfor kvinner å måtte dekke seg til. De muslimske
kvinnene som har uttalt seg offentlig derimot, hevder det motsatte. De
mener for det første at koranen ikke kan tolkes, den er gitt av Gud.
Og for det andre at tildekking er en beskyttelse og en hjelp for
kvinner.
Det er
en trosoverbevisning
En av de
unge kvinnene i intervjuet sier noe viktig, ”Bruken av Hijab er et
tegn på at jeg er en utøvende muslim, jeg følger koranen” (Artikkel,
Klassekampen, mars – 04) Andre muslimer igjen hevder at dette ikke er
religiøst betinget, men kulturelt. Det er vel kanskje ikke så rart at
vi ”vestlige” blir litt usikker på hva vi skal tro. Det er helt klart
for meg at vi må hente inn informasjon fra dem det gjelder, først og
fremst. Det er tross alt religionsfrihet i landet vårt, det må vel
gjelde alle? Det blir vel litt vrient å måtte ha et ”religionspoliti”
som skal sjekke elever for, Hijab, kors, kipa… det vil ikke ha mye med
frihet å gjøre.
Livsriter
De store
begivenheter i livet feires i Islam som i de fleste andre religioner.
Feiringene er begrunnet i koranen eller i Hadith. Hvordan feiringen
foregår derimot, er det store forskjeller i. Jeg begynner med livets
begynnelse og slutter med dødsritene. Referansene til kildene i dette
kapittelet er Rian, Eidhamar, jødedom, Islam fra side 183 til 196. jeg
setter bare side henvisningen i parentes.
Livets
begynnelse
En gravid
kvinne må behandles med omsorg, en engel arbeider med det ufødte
barnet og må ikke forstyrres. Det aller første barnet får høre etter
fødselen, er trosbekjennelsen hvisket inn i øret. Dette må riktignok
gjøres av en mann (faren, en slektning eller en imam) (s.83)
Barna får
navn snart etter fødselen. Det er regler for navngiving i Hadith.
Guttene blir oppkalt etter profeter, og kalifer. Mens jente navnene er
hentet fra Muhammads koner og døtre. Det foreskrives også en barbering
av hodehåret, og en ofring av geiter. En geit for et pike barn
og to for et gutte barn. Alle barn er like velkommen i
familien. Barberingen er helt vanlig, mens ofring ofte bare forekommer
i de opprinnelige muslimske landene. (s.83)
Tradisjon eller lemlestelse
Den meget
omstridte omskjæringen har ingen føringer fra koranen eller de hadith
samlingene som er gjeldene. Men de fleste gutter blir omskåret, på
samme måte som jødene omskjærer sine guttebarn. Enten når de er åtte
dager gamle eller når de er i overgangen til puberteten.
Omskjæring av jenter er derimot ikke normal praksis. Det finnes
allikevel noen som praktiserer en eldgammel, før - muslimsk tradisjon.
Spesielt gjelder dette muslimer fra den arabiske halvøya i vest-
Afrika. Det er blant de Afrikanske innvandrerne vi har noen hendelser
som gjør dette til et brennbart tema. Hendelser med dødsfall og total
lemlestelse av unge kvinner. For Norske myndigheter og ”det norske
folk” er det svært problematisk å godta dette. Spesielt når det ikke
er gitt fra Koranen. De som praktiserer denne formen, sier selv at det
er religiøst betinget, og de følger en ”hadith”, som ikke er
autorativ.
I Norge
er det forbudt å omskjære jenter. Men det er dessverre tilfeller av
”ferie omskjæringer”. De unge jentene blir sendt på ferie til
opprinnelseslandet, og der blir de omskåret. Det er kommet mange
restriksjoner og melde plikter for helsestasjoner, skolehelsetjeneste,
leger med mer. Dette for å forhindre dette. Om det hjelper noe, vil vi
se om noen år. Vi skal være klar over at i disse kulturene blir de
sett på som urent og syndig hvis ikke jentene er omskåret. Det er
umulig for dem å gifte seg. Dette i seg selv er jo helt håpløst,
ettersom ekteskapet er det viktigste for alle muslimer. Vi ”tar” altså
fra jentene en fremtid. Men dette er en så grusom tradisjon, at vi må
jobbe hardt med å informere og hjelpe familiene det gjelder i gjennom
dette.(s.83)
Giftemål
I følge
muslimsk tradisjon er ekteskap den aller viktigste hendelsen i livet.
En mann som gifter seg blir sett på som en som har oppfylt halve
religionen. Hvis man velger å leve ugift, blir man sett på som
umuslimsk. Ekteskap blir sett på som en muslimsk plikt. Det er
familiene som forhandler frem ekteskaps avtalen. Begge parter må
samtykke, jentene har teoretisk sett en mulighet til å nekte å gifte
seg med en familien har funnet.
Hadith, muslim
3305
Aisha
fortalte: ”Jeg spurte guds sendebud, fred være med ham, om en jomfru
hvis ekteskap blir arrangert av hennes foresatte, om det var nødvendig
eller ikke å rådspørre henne. Guds sendebud fred være med ham, sa:
”Ja, hun må rådføres. ” Aisha fortalte: ” jeg sa til ham at hun er
beskjeden, hvoretter Guds sendebud, fred være med ham, sa: ”hennes
taushet innebærer samtykke.”
Om man
med dette kan si at alle kvinner tør, eller kan si ifra seg et
ekteskaps forslag er vel litt usikkert. Taushet samtykker, er et
gammelt ordtak selv i vår ”vestlige verden”. Vi benytter det nok ikke
fullt så direkte, spesielt ikke i alvorlige ting som ekteskap.
Ettersom ekteskapet er en helt nødvendig institusjon i de muslimske
samfunnene. Er det vel ikke lett å argumentere mot sine foreldre i
denne situasjonen. Forholdet mellom familier og ”klasse” systemer
hindrer og ekteskap ”under” sin slekts rang. Kvinnene kan bare gifte
seg med menn i samme ”klasse”, eller aller helst litt over.
Muslimske
kvinner kan bare gifte seg med muslimske menn. Dette fro å sikre at
barna blir oppdratt muslimsk. Muslimske menn derimot kan gifte seg med
muslimske -, kristne -, eller nesten hvilken jente som helst. De
muslimske mennene kan også gifte seg med inntil fire koner. Kravet
deres er dog å sørge likt for alle sine koner. Det er diverse plikter
for en mann og motsvarende krav til kvinnene. Men, det er motsatt
også. En kvinne kan kreve sin mann i sin seng hver fjerde natt, og han
må stille opp! Det er skilsmissegrunn hvis man ikke overholder sine
plikter overfor den andre. Det er vanlig med stor familier. Vanligvis
er det bruden som flytter inn til hans familie. Foreldre,
besteforeldre, søsken og barn, alle under samme tak.
Kvinnefellesskapet i disse familiene er sterkt.
Her har
jeg laget en link til en oppgave om ekteskap.
Link til Ritas
oppgave
Oppløsning av ekteskap
Det er
mulig for muslimske kvinner å få skilsmisse. Om det i praksis er så
enkelt, det er jeg ikke så sikker på. Det er mannen som må gi sitt
samtykke, om han ikke gjør det. Kan ikke kvinnen gifte seg igjen, og
derved ikke leve som en god muslim. Det kan ved helt spesielle
anledninger, søkes til et høyere råd, som gir kvinnen skilsmisse.
Hvis en mann ikke vil være gift lenger, kan han uttale at han vil
skilles, thalaq, tre ganger. En venteperiode på tre måneder må
overholdes, slik at man sikrer at kvinnen ikke er gravid. Mannen har
forsørger plikt over kvinnen i denne perioden, han må også forsørge
sine barn. Etter en skilsmisse beholder mannen foreldreretten til
felles barn. De minste får som regel bli hos mødrene til de blir ca
syv, åtte år. Dette varierer litt innenfor de ulike lovskolene, og
kvinnen kan da ikke gifte seg igjen.
Samliv
Seksualiteten innenfor ekteskapet sees på som noe positivt. En mann
har altså plikt til å ligge hos sin kone hver fjerde natt. Og en gift
kvinne har ikke lov til å nekte sin mann seksuelle tjenester.
Sure 2,223 og
Hadith, Muslim 3367.
Sure 2,223
Deres kvinner
er som en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker, alt på
beste måte.
Hadith,
Muslim3367
Når en mann
kaller sin hustru til sengen, og hun ikke svarer, er han som er i
himmelen misfornøyd med henne inntil han (hennes ektemann) er fornøyd
med henne.
Det er
imidlertid ingen utenomekteskapelig sex, for noen av partene. Kvinner
som mister sin jomfrudom, er vanskelige å gifte bort og bringer skam
over familien. I følge Sharia loven skal samleie før ekteskap straffes
med pisking og utroskap straffes med døden. Ettersom jeg forstår
gjelder dette bare for kvinnene. Men det er jo ikke enkelt å
kontrollere om en mann har hatt samleie eller ikke, så det er mulig
det er derfor det ikke er spesifisert nærmere. (s.186 – 188)
Når
livet tar slutt
Død og
begravelse er et annet viktig aspekt innenfor islam. Døden er et
viktig skritt på veien nærmere gud, men dødsøyeblikket er farlig. Den
døende må ha gjort opp for sine synder og bedt om tilgivelse. Det
siste som blir visket inn i øret på den døende er shahada,
dette for at de skal huske den til det neste livet. En rituell vasking
av den døde blir utført av en mann, for en mann, og en kvinne, for en
kvinne. Eventuelt kan ektefellen til den avdøde stå for vaskingen. Den
døde blir kledd i et hvitt klede. Kister er ikke vanlig i muslimske
land, men i Norge brukes kister ved begravelse. (s.185)
Kjønnsrollemønsteret
For oss
vestlige kvinner kan det se ut som om de Islamske kvinnene er
undertrykket og at det er meget tradisjonell kjønnsrolle fordeling
innen familie tradisjonene. Det er det vel også, det er ingen
hemmelighet. Deres forhold til hjemmet, utdannelse, barneoppdragelse,
familiepolitikk er bundet opp mot hjemmet.
Dette er
ikke noe de har funnet på eller mennene har bestemt. Deres liv og
tradisjon er så nært knyttet opp i mot koranen og hadith lovene.
Derfor kan ikke de to delene holdes atskilt. Selvfølgelig må det etter
hvert gjøres forandringer innen de Islamske trossamfunnene også.
Verden går videre og utviklingen innen liv og lære kan ingen holde seg
upåvirket fra. Da må man vel i så fall isolere seg totalt fra resten
av samfunnet.
Selv om
de islam tro ikke vil eller kan ”tolke” innholdet i koranen, blir det
gradvis og i større eller mindre grad tilpasset samfunnet vi lever i.
Dette ser vi hos de ”Norske” Muslimene. Kvinnenes inntog i moskeene og
opprettelsen av Islamsk Kvinnegruppe Norge, heretter forkortet med
IKN, er klare tegn på denne utviklingen. Mange moderne menn innen
islamske grupper ønsker kvinnene velkommen i råd og organer. For
familiene blir dette konflikt fylt fordi det tar tid å engasjere seg
og det blir mindre tid igjen til kvinnenes hovedarbeid: hjemmet og
familien.
Mange
kvinner har imidlertid engasjert seg. De arbeider med tiltak som vil
bedre forholdene for kvinner og barn. Aktiviteter som svømming og
aerobic tilrettelagt spesielt for muslimske kvinner, er noe av det
første IKN fikk i stand. Også andre sportsaktiviteter er arrangert for
kvinner. Holdnings skapende arbeid, både i og utenfor de islamske
miljøene er og et viktig anliggende. Innformasjon ang KRL i skolen,
barnas oppvekst, forholdet mellom norsk kultur og islamsk, er noen av
de viktige sakene IKN arbeider med. En annen svært viktig sak var
handlingsplanen mot tvangsekteskap som er blitt utarbeidet i samråd
med likestillingsrådet og andre utvalg.
Det er
svert viktig å få kvinnene på banen i disse sakene. Det er de som må
kjenne på forholdene og se hvordan det kan løses til deres eget beste.
Deres mål er å kunne kombinere rollen som Muslim og kvinne. Vi kan
ikke tre våre holdninger til likestilling og samfunnsliv ned over
hodet på mennesker med en annen kultur. Det er tross alt ikke så mange
år siden det stod i Norske lesebøker, ”mor syr og far leser avisen”!
Kunnskap
om hverandres kultur, religion, lover og holdninger vil skape bedre
samarbeid og trygghet for alle. Alle som kommer til et fremmed land,
enten frivillig eller fordi de av andre grunner ikke kan bo i sitt
eget land, må vise hensyn og sette seg inn i sitt ”nye” lands lover og
regler. Kunnskap om kultur og religion er også viktig. Her vil jeg som
lærer kunne ha en viktig rolle. Innformasjon og kontakt med foreldre
til ALLE barn vil hjelpe til å forhindre misforståelser. Samarbeid og
informasjon vil forhåpentlig på sikt føre til større toleranse mellom
folkegrupper med ulik religion og kultur bakgrunn.
|
